Hvor ærlig?

Jeg sitter her da, på en søndags morgen, og tenker igjennom saker og ting. De fleste tankene er gode tanker og noen få veldig kjipe. Og det er ofte de kjipeste tankene som tar overhånd av de positive. Jeg tenker igjennom om jeg har valgt riktige ting i livet. Og JA, er ikke mye jeg angrer på. Uansett hvor lite jeg liker de en dag i dag, for mange har vært unødvendige. Men det er en ting jeg angrer på og absolutt vil jobbe med. Jeg vil bli en tøffere person som tørr og si min mening. For full hals.

Når jeg sier en tøffere person, så mener jeg ikke tøff tøff. "Tøff" som når jeg var liten betydde å "henge med de kule"! Men tøff nok til å steppe opp å stå for min mening. Uansett hvem eller hva den andre vil mene noe om. Men spørsmålet går da, hvor ærlig bør man være, og hva slags ærlighet sårer?

Om en person støtter rasister, så er det ikke farlig å si "HVA I HELVETE MENER DU? DU KAN IKKE TENKE KLOKT", men hva om ei venninne kler seg i en kjole som kanskje ikke passer henne så godt, gråter plagsomt, leker "tøff" men får det ikke helt til, vil gjøre en drøm som kan være uten for ens rekkevidde, you name it. Skal man da si det, om det sårer? Jeg mener NEI. Men samtidig om man ser det fra en annen siden vil personen møte andre ærlige mennesker som kommer til å si det. Er det ikke da bedre å høre det fra meg da, enn en annen ukjent person? Så hvor ærlig bør man være?

Det værste som finnes er å bli såret. Men noe enda værre er å være den som sårer. Mener nå jeg. Samvittigheten der etter, når du har knust og såret en av dine nærmeste. Det er nettopp det jeg vil unngå. Derfor har jeg bestemt meg for p bli tøffere på mange områder og ikke være så nærtagen, men samtidig komme med en hvit løgn en gang iblant når det kommer til å såre andre. Hva mener dere?

Snakkes, bye!