fredag 26. februar 2010

CAMPINNGLIV!

Nå er vi på Aurdal fjordcamping. Jeg og tuva ble med mamma, pappa og Thomas med i går, mens Jan Martin kommer etter i kveld:D Dagen i dag har det endelig vært såpass mildt at både jeg og lillemor kunne gå ut en tur:) Var gått å få litt luft, også fikk jeg dynket KAroline (Kusina mi) litt og Thomas fikk gitt mamma en riktig omgang i snøen:p I morgen er det så klart Jan MArtin sin tur;)

Nå driver jeg å kjenner den deilige lukten av god nachos, som om noen minutter skal i munnen min, og magen... NAAAAM! Gleder meg til god mat altså. Alt smaker liksom som bedre her oppe. Men nå sitter jeg og Karoline å leser blogger på blogglisten, og Tuva ligger i sengen og prøver å sove litt. Men det blir litt skriking inneimellom.

Har tatt noen bilder, men må få lagt inn på oc først. Regner det blir flere bilder som blir tatt utover helgen, legger derfor inn på søndag:D

Snakkes, bye!

onsdag 10. februar 2010

Vinter, barn og samboer:)


Heihei. ÅÅ, Kan det ikke snart se å bli varmere ute?:) Må si det har vært en enorm lang vinter i år. Snøen kan gost ligge til påsken, men varmere kan det fremdeles bli:) Er jo så innmari fint vær, og hadde det bare vært noen grader varmere kunne jeg ha godt tur med Tuva.

Det beste er kanskje ikke å starte bloggen med litt klaging? :p Men men. Noen dager starter slik å. Våknet vel i seks tiden i dag. Ikke bare av Tuva, men Jan Martin skulle på jobb og var forsinket, så da smeller det litt i dører og i kleskap og slikt:p IRRITERENDE! Men han er litt søt å da, når jeg ser det forvirrende trøtte trynet hans:p Så går ikke ann å bli sint heller syns jeg:) Etter å ha gitt væsle mor litt mat, fikk jeg sovet i to timer faktisk, i stolen i stua:p Så skal vel i bunn og grunn ikke klage så mye på det heller:)
Herregud som tiden går. Har alltid hørt at mamma har sagt, "tiden går så fort". Og når man får barn, så gjør den det. Om litt over en mnd er tuva ett halvt år alt! Og det har gått utrolig fort. Nå driver hun å prøver å krabbe for fult, og blir litt sur når hun ikke helt får det til enda. Men det kommer raskere enn vi aner:) Det er litt morsomt at hun også har begynt å skjønne når vi tuller med henne, og er ivrige etter å leke med lekene sine. Ser liksom så stor forskjell bare denne siste mnd som har gått:)

Mamma jente har hun også blitt, men så fort pappa kommer hjem er det han som teller:) Er det ikke litt sånn da? Når hun sitter på fanget mitt og titter på Jan Martin bare venter hun på at han skal gjøre noen grimaser. Da smiller hun nesten rundt, også kommer det litt latter etter hvert. Hvertfall når Jan Martin tuller koser litt, for da kiler nok kjegge hans i halsen hennes:) Morsomt og kos å se på:)

Jeg får blogge litt mer i morgen. Har forresten fått kameraet til å funke! Så blir litt mer bilder nå fremover:)

Snakkes, bye!

søndag 7. februar 2010

Bilder og minner fra året 09!

Jeg, Jan Martin og Tuva's første jul:D

Dåpen til lillemor:D


Meg og Jenta Mi!


Sover søtt i sengen sin!


En av mange søte dyr:D King jo......


Og kompisen Knerten:D Morsomste katten i verden:p GAL!:)


Meg og Jan Martin:D

Hvor ærlig?

Jeg sitter her da, på en søndags morgen, og tenker igjennom saker og ting. De fleste tankene er gode tanker og noen få veldig kjipe. Og det er ofte de kjipeste tankene som tar overhånd av de positive. Jeg tenker igjennom om jeg har valgt riktige ting i livet. Og JA, er ikke mye jeg angrer på. Uansett hvor lite jeg liker de en dag i dag, for mange har vært unødvendige. Men det er en ting jeg angrer på og absolutt vil jobbe med. Jeg vil bli en tøffere person som tørr og si min mening. For full hals.

Når jeg sier en tøffere person, så mener jeg ikke tøff tøff. "Tøff" som når jeg var liten betydde å "henge med de kule"! Men tøff nok til å steppe opp å stå for min mening. Uansett hvem eller hva den andre vil mene noe om. Men spørsmålet går da, hvor ærlig bør man være, og hva slags ærlighet sårer?

Om en person støtter rasister, så er det ikke farlig å si "HVA I HELVETE MENER DU? DU KAN IKKE TENKE KLOKT", men hva om ei venninne kler seg i en kjole som kanskje ikke passer henne så godt, gråter plagsomt, leker "tøff" men får det ikke helt til, vil gjøre en drøm som kan være uten for ens rekkevidde, you name it. Skal man da si det, om det sårer? Jeg mener NEI. Men samtidig om man ser det fra en annen siden vil personen møte andre ærlige mennesker som kommer til å si det. Er det ikke da bedre å høre det fra meg da, enn en annen ukjent person? Så hvor ærlig bør man være?

Det værste som finnes er å bli såret. Men noe enda værre er å være den som sårer. Mener nå jeg. Samvittigheten der etter, når du har knust og såret en av dine nærmeste. Det er nettopp det jeg vil unngå. Derfor har jeg bestemt meg for p bli tøffere på mange områder og ikke være så nærtagen, men samtidig komme med en hvit løgn en gang iblant når det kommer til å såre andre. Hva mener dere?

Snakkes, bye!

fredag 5. februar 2010

Endelig helg:D

Endelig helg. Enda jeg er hjemme stortsett hverdag, er det fremdeles deilig at helgen kommer. Er alltid litt ekstra kos og ikke minst godis:p Også er jo Jan Martin hjemme!

Idag reiser vi til Brandval, til mammaen, faren og søsteren til Jan Martin. Trur både Tuva og de gleder seg til å se hverandre igjen. Vi har vært bortskjemte, for det venter biff til middag:) NAM! Lørdagen er det KIL kamp på Kongsvinger, Bursdag hos morfar og besøk av Camilla Nygård og typen. Blir koselig, men blir mye denne helgen også. Blir fint å få besøk da, på lørdags kvelden.

Søndag har jeg ikke lagt noen planer i det hele tatt. Da skal vi slappe av, kanskje se noen filmer og nyte livet fult ut. Kanskje pappaen min er litt støl og ødelagt etter tre mila på ski dagen før. Gøy blir det hvertfall:)

Tenkte jeg skulle skrive mye mer, men det er ei lita ei som har våknet så da må jeg opp å gi hun litt kos:)

Snakkes, bye!

torsdag 4. februar 2010

Kunne det ikke vært nok med kun ett valg!?

Sitter og tenker på fremtiden. Men det er så vanskelig. Jeg har lyst til å utdanne meg vidre, men hvorfor skal det være 100 forskjellige valg? Er jo så vanskelig å finne seg noe som man skal jobbe med resten av livet. Det eneste som jeg har styr på og som jeg vet er at jeg har to stk her hjemme, som vil være med meg. Men det er alt jeg vet.

En annen ting som farer igjennom hodet mitt er, finnes det ikke mer enn dette i livet? Livet som mor og samboer er bra:D Og trives som det. Men skal virkelig de neste 60 årene kun bestå av jobb, middag og en natt søvn? Når man er liten, venter man hele tiden på å vokse opp. Det er noe man gleder seg til, og ser frem til. Men hva har jeg å se frem til nå? Kommer til å oppleve mye, med tanke på Tuva, men er ikke det jeg mener. Men skal resten av livet bestå av og ikke jobbe seg frem til å bli noe? Det er jo det man har gjort nå de siste årene, man går på skole for å få seg jobb. Men hva nå? Etter utdannelsen har man jo ingenting å jobbe frem mot lenger. Hm. Men samtidig, for å vri det en annen vei, kommer livet til å bestå av mange utfordringer. Det er disse utfordringene, nedlagene, oppturene man nå må leve for.

Jeg får gruble litt videre:) Grunnen til at det ikke har blitt lagt ut noen flere bilder, er pga at jeg ikke får start p\å kameraet mitt:p Men skal få fikset det raskest mulig:)

Snakkes, bye!