Varmere tider

Humøret blir så innmari mye bedre, nå som solen kommer frem. Når Ina og Linn Hege finner frem engangsgrillen og setter seg i solveggen for å grille pølser, da er det vår:) Etter påske nå, så forsvinner snøen, tid for eksamner og deretter kommer sommeren: ) Det er ikke så lenge til som man trur. Sommer, sol og masse masse jordbær og is!!! NAAAAM. Kan ikke vente med å dra opp sandalene mine opp fra kjelleren, sette på meg den hvite kjolen og søle masse is som fører til at jeg må skifte igjne. HeHe. Fremover nå er det bare godt humør og godt vær!!

!Sommer!

Hvorfor?

Hvordan går det ann? Jeg må slutte.. Slutte å være sjalu og heller begynne å stolepå. Er redd for å miste, derfor er jeg slik. Prøve gang på gang å glemme, men ikke alltid så lett. Er vi alle jenter slik? At vi har en syk sjalu side av oss? Eller er vi bare forferdelig redde for å bli alene?

Jeg skal ha barn med han, jeg stoler på han. Men stoler ikke på henne, jenta. Jeg er dum som lar det går utover deg, kjære. Men jeg føler en slik trang, en trang til å ha noen å kjefte på, og få ut frustrasjonen min på. Den går på deg som er med meg og deg som jeg er redd for. Men elsker deg, og det eneste er reddselen for å miste deg. Du har blitt en vane i livet mitt, meg og deg<3

. .Stress. .

Ting er stress. Skolen har aldri hvert stress for meg, til nå. Stress fordi lærerne aldri kan se på feil de selv gjør, er alltid vi, som er her for å lære som er feilen. Jeg føler jeg har ett godt forhold til mange av lærerne her. Men det er enkelt som har fordommer for meg, som jeg egentlig ikke vet grunnen til. Dette er lærer som aldri snakker med meg, noen gang. BLI kjent med meg først, vær så snill? Og vær så snill å stå for deres feil, slik vi må. Hjelper aldri å skylde på noen andre!

. .Min Aller Første. .

Dette vil bli min aller første gang. Den aller første gang jeg vil høre noen kalle meg mamma, første gang hvor jeg er den som skal fortelle hva som er rett og galt og for første gang er det jeg som ta vare på ett liv! Stort ansvar, eller hva? Men dette ansvaret tar med med mye fint også, for første gang. Første gang skal jeg få elske noen som jeg har brakt frem til verden, for første gang skal jeg få noen som ser opp til meg med kjærlighet og for første gang skal jeg gi denne kjærligheten og tryggheten tilbake.

På Onsdagen 25. Mars 2009, dro jeg på Kongsvinger sykehus for en ultralyd, for å skjekke om alt var bra. Førs da trur jeg det virkelig gikk opp for meg. Å se den lilles fingre, hode og tær var helt fantastisk. Samme syntes nok fare, Jan Martin. I løpet av det året vi har hvert sammen, har jeg ikke sett han smile like mye som da:) Det var ett veldig stort øyeblikk, som jeg virkelig under alle.

Nå er jeg allerede 15 uker på vei. Det har gått så fort siden jeg fikk vite at jeg var gravid, 13. Januar. Hehe. En veldig komisk historie å måtte si. Tenk at ikke jeg, men mammaen min var den som skulle gjette seg frem til det. Jeg svarte så klart som alle andre tennåringer ville sagt: "Naahaai, mamma.. Hvordan kan du spørre om det? Er jo helt umulig det." Vel, så umulig var det vel ikke.

Dette var da min første blogg, og jeg kommer til å peppre inn med innlegg:) Så fort som snart, når jeg får lagt inn ultralydbildet på daten havner også det her: ) Haadeee!